Lys for enden af tunnellen
4. juli 2017Når det hele ser lidt sort ud, så griber jeg til mine favoritter. Fx Loudon Wainwright og hans første sang på hans første album, “School Days”. En sang, der på en underfundig måde håner voksenlivet og hylder barn- og ungdommens tid. På en måde, der både er selvironisk, melankolsk, kritisk og humoristisk. Tag bare linjerne:
“Blaspheming, booted, blue-jeaned, baby boy
Oh, how I made them turn their heads
The townie, brownie girls, the jumped for joy
And begge med bless them in their beds”
Med typisk barn- og ungdommelig selvovervurdering hyldes før-voksentiden og voksenlivet med dets fantasiløshed og pragmatisme udstilles indirekte.
