Kønskamæleonen Bowie
26. august 2008På min pladereol har David Bowies Berlin-trilogi – Low, Heroes og Lodger – en særlig plads. Disse plader, der blev til i et samarbejde med lydtroldmanden Brian Eno, markerer et af Bowies største kunstneriske højdepunkter. Ingen tvivl om det. Jeg kom til at tænke på Bowie og Berlin-trilogien, da jeg forleden læste en bøsses slukørede anmeldelse af den just afviklede Gay Pride i København. Denne særlige begivenhed, hvor de homoseksuelle slår et slag for deres ret til at være dem, de er, var åbenbart – i følge anmelderen – endt i sin egen parodiske konformitet. Så var det jeg tænkte, at sådan er det gået med meget af kønsdebatten i dette land. Fordomme, stereotyper og ‘sandheder’ er daglig kost. Og så kan man godt savne folk som David Bowie, der forstod på kunstnerisk vis at sætte kønnet i spil i sine kamæleonagtige iscenesættelser. Legen med kønnet var en integral del af Bowies projekt op gennem halvfjerdserne og ind i næste årti. Hvem tager tråden op fra Bowie, Lou Reed og andre? Anyone?
27. august 2008 kl. 11:06
Forslag til musikere som tar opp trÃ¥den fra Bowie, Reed, et. al. er vel flere, men jeg vil slÃ¥ et slag for Antony (Hegarty) fra Antony and the Johnsons. Han har ogsÃ¥ sunget med Reed. Mellom dem – historisk – finnes jo ogsÃ¥ Boy George. En annen utfordring til kjønnsstereotypier er k.d. lang. Og det er mange flere. Samtidig, Bowies Berlin-trilogi vil bli stÃ¥ende – lenge.
27. august 2008 kl. 11:30
@Erik Steinskog: Jovist, Antony og k.d.lang fortjener at blive nævnt. Men mÃ¥ske ikke pÃ¥ helt samme teatralske vis…
27. august 2008 kl. 11:37
Vel, måske teatraliteten i forhold til kjønn og kjønnsstereotypier har endret seg noe siden sent 70-tall? I den forstand at også kjønnspolitiske diskurser generelt har endret seg. Samtidig ser jeg poenget ditt.
27. august 2008 kl. 11:51
@Erik Steinskrog: Vi er bestemt enige. MÃ¥ske hænger det sammen med, at det teatralske i det hele taget ikke længere spiller den samme rolle i populærmusikken som dengang, da Bowie var Ziggy Stardust og Reed gik on the wild side…